Copyright 2005 - AntibodyStation. Copyright 2005 - AntibodyStation.

Basic Antibody Biology Basic Antibody Biology

Antibodies are a class of immunological proteins (immunoglobulins) produced by B-cells, and are antigen-specific. Antistoffer er en klasse av immunforsvaret proteiner (immunoglobulins) produsert av B-celler, og er antigen-spesifikke.

An antigen is defined as a substance that can be bound by an antibody molecule through its antigen-binding sites, also called epitopes. (see Epitopes below) Et antigen er definert som et stoff som kan være bundet av et antistoff molekylet gjennom antigen-bindende områder, også kalt epitopes. (Se Epitopes nedenfor)

Many substances can, and are known to be antigenic. Mange stoffer kan, og er kjent for å være antigenic.

Antigenic substances: Antigenic stoffer:

- Proteins -- Proteiner

- Nucleic acids: DNA, RNA -- Nucleic acids: DNA, RNA

- Carbohydrates or sugar groups -- Karbohydrater eller sukker grupper

- Lipids -- Lipider

- Small Chemical Groups -- Small Chemical Grupper

- Peptides (10-15 amino acids long) -- Peptides (10-15 aminosyrer lang)

Thus antibodies can bind almost any repertoire of antigens, including chemicals and things B-cells have never encountered before! Dermed antistoffer kan binde nesten alle repertoaret av antigener, inkludert kjemikalier og ting B-celler aldri har møtt før! (we will discuss how this is possible later...) (vi vil diskutere hvordan dette er mulig senere ...)

Large Molecules, such as proteins and large complexes such as bacteria and viruses usually have multiple sites for antibody binding. Store molekyler som proteiner og store complexes for eksempel bakterier og virus som regel har flere områder av antistoffer bindende. On a given protein, more than 2 antibodies are thus capable of binding. På et gitt protein, mer enn 2-antistoffer er således i stand til bindende.

Epitopes Epitopes

Epitopes are each site on an antigen that an antibody can bind to, and are also known as antigenic determinants. Epitopes er hvert område på et antigen som en antistoffer kan binde til, og er også kjent som antigenic determinants. Epitopes can be: Epitopes kan være:

1) Conformational -( in which the antibody recognizes the secondary structure of the molecule, ie the secondary structure of the protein) 1) Conformational - (som antistoffet gjenkjenner den sekundære strukturen i molekylet, dvs. den sekundære strukturen i proteiner)

2) Linear- 2) Lineær -

A) in which the antibody binds to a determinant in the denatured protein only (ie the antibody recognizes the primary amino acid sequence of the protein). B) hvor antistoffet binder til en determinant i denatured protein bare (dvs. antistoffet gjenkjenner de viktigste aminosyre sekvens av protein).

B) in which the antibody binds to the determinant in both the denatured protein and the native protein. B) hvor antistoffet binder til determinant i både denatured protein og native protein.

3) Neoantigenic - which is an epitope which is not present in the native protein but becomes an epitope after the protein is cleaved by a protease (epitope is exposed by the protein being digested) 3) Neoantigenic - som er en epitope som ikke er til stede i native protein, men blir en epitope etter protein er cleaved av en Protease (epitope er eksponert av protein fordøyelsen)

What Cells Produce Antibodies? Hvilke celler Lag antistoffer?

B-cells produce antibodies in response to infections, to identify and neutralize foreign objects such as bacteria and viruses, and are thus important contributors to adaptive immunity. B-celler produsere antistoffer som svar på infeksjoner, for å identifisere og nøytralisere fremmede gjenstander som for eksempel bakterier og virus, og er dermed viktige bidragsytere til adaptiv immunitet.

Self versus Non-self? Self versus Non-self?

If Antibodies recognize almost anything why don't they attack my own body? Hvis antistoffer gjenkjenner nesten alt hvorfor ikke de angrep min egen kropp?

One's body has pre-selected and eliminated during development every single cell that recognizes and produces antibodies against one's self or "self" proteins/molecules.  This process is flawed or becomes flawed later in life and manifests as auto-immunity, where the body attacks itself. En kropp har pre-valgte og elimineres i løpet av utviklingen hver enkelt celle som gjenkjenner og produserer antistoffer mot ens selvbilde eller "selvbetjening" proteiner / molekyler. Denne prosessen er feil eller blir feil senere i livet og manifesterer som auto-immunitet, hvor kroppen angrep seg selv.

How Can One Produce Antibodies (By Artificially Inducing Them)? Hvordan kan man Lag antistoffer (Ved kunstig Inducing dem)?

Injection of a foreign antigen into a mouse or rabbit induces activation of the immune system and leads to the production of antibodies specific for the injected protein. Injeksjon av fremmed antigen i en mus eller kanin induces aktivering av immunsystemet og fører til produksjon av antistoffer spesifikke for den injiserte protein. The foreign antigen is thus termed an "immunogen". Utenriksdepartementet antigen er dermed kalles en "immunogen".

Small molecules such as chemical groups and peptides are not immunogenic. Små molekyler som for eksempel kjemiske grupper og peptides er ikke immunogenic. That is if you inject them into a rabbit, they will not usually produce antibodies against them. Det er hvis du injiserer dem inn i en kanin, vil de vanligvis ikke produsere antistoffer mot dem.

To make antibodies against small molecules such as chemicals and peptides, they must be coupled to a large protein to form a HAPTEN - CARRIER complex. Slik gjør du antistoffer mot små molekyler som for eksempel kjemikalier og peptides, må de være koblet til et stort protein for å danne en Hapten - TRANSPORTØR kompleks.

Anigens are substances that bind to antibodies through antigen-binding sites. Anigens er stoffer som bindes til antistoffer gjennom antigen-bindende områder. Not all antigenic substances are immunogenic! Ikke alle antigenic stoffer er immunogenic!

Structure of an Antibody Organisering av en Antibody

An antibody is composed of 2 Heavy Chains (IgH-Chains or I mmuno g lobulin H eavy, immuno for immune - globulin meaning protein) and 2 Light Chains (IgL-Chains). Et antistoff er sammensatt av 2 Heavy Chains (IgH-Chains eller jeg mmuno g lobulin H eavy, immun for immunsystemet - globulin mening protein) og 2 Light Chains (IgL-Chains). Disulfide bonds hold these 4 chains together. Disulfide obligasjoner holde disse 4 kjeder sammen. See figure 1 below., Se figur 1 nedenfor.,

Figure 1. Figur 1. Diagram of an antibody binding to antigen. Diagram av et antistoff binding til antigen. The light chains are situated on the peripheries and are smaller (thus lighter!). De lette kjedene er lokalisert på peripheries og er mindre (og dermed lettere!). The heavy chains are the 2 inner chains. De tunge kjedene er de 2 indre kjeder. Notice that both chains contain a black region, this is called the variable region.  This is called "variable", because "every" B-cell (practically every B-cell: except clones) produces a different variable region, and thus allows for the amazing ability for B-cells to produce antibodies for almost every chemical, protein, lipid, nucleic acid, and substance known to man. Legg merke til at både kjeder inneholde et svart område, dette kalles variable regionen. Dette kalles "variabel", fordi "alle" B-celle (praktisk talt hver B-celle: unntatt kloner) produserer en annen variabel region, og dermed gjør det mulig for den fantastiske evne til B-celler til å produsere antistoffer for nesten alle kjemiske, protein, lipid, nucleic acid, og stoffet er kjent for mannen.

The chains consist of Domains (think of this as lego blocks), where there are: De kjeder består av domener (tenk på dette som lese blokker), hvor det er:

Constant Domains or C Domains (these are the same from antibody to antibody - compare this to variable domains) Konstant domener eller C Domener (disse er de samme fra antistoff til antistoff - sammenlign dette til variable domener)

Heavy chains have: CH1, CH2, and CH3. Tett kjeder har: CH1, CH2, og ch3.

Light chains have CL Lette kjeder har CL

and there are: og det er:

Variable Domains or V Domains (these vary from one antibody to another - and thus permit differences in antibody properties ie one binds to sugars and another to proteins). Variabel domener eller V Domener (disse varierer fra en antistoffet til et annet - og dermed tillater forskjeller i antistoffet egenskaper dvs. en tilknytninger til sukker og en annen for proteiner). Sequencing of a Great Number of Antidodies showed that the first 100-110 amino acid residues of the variable domain are diferent for different antibodies. Sekvensering av et stort antall Antidodies viste at de første 100-110 aminosyre rester av de variable domene er forskjellige for ulike antistoffer.

VH  for Heavy Chains VH for tunge Chains

VL for Light Chains VL for lett Chains

Domains are each 110 amino acids long and contain 2 cysteine residues forming a disulfide link loop of about 60 amino acid residues. Domener er hver 110 aminosyrer lang og inneholder 2 cysteine rester danner en disulfide link sløyfe på om lag 60 aminosyre rester.

The VH and VL domains come together and form the antigen-binding site or pocket, the black region which contacts the antigen in figure 1 above. Den VH og VL-domener som kommer sammen og danner antigen-bindende området eller lommen, svart regionen som kontakter antigen i figur 1 ovenfor.

Functions of Antibodies in the Body Funksjoner av antistoffer i kroppen

The immune system has a major role in the body, which is to defend against infection.  Bacteria and viruses enter through or across the skin epithelium.  These locations include but are not limited to the respiratory tract, the digestive system, and the urogenital tract, or through injuries in the skin surface. Den immunsystem har en viktig rolle i kroppen, som er å forsvare seg mot infeksjoner. Bakterier og virus inn gjennom eller over huden Epitel. Disse stedene omfatter, men er ikke begrenset til respiratoriske skrift, Fordøyelsessystemet, og urogenital skrift, eller ved skader i hudens overflate.

To deal with different pathogens, and different sites of infection, the body has at its arsenal various antibody TYPES which it can use. For å håndtere ulike patogener, og ulike områder av infeksjon, kroppen har på sitt arsenal ulike typer antistoffer som den kan bruke.

Types of Antibodies: Ulike typer antistoffer:

IgM antibody isotype - Mainly found in the BLOOD. IgM antistoff isotype - hovedsaklig funnet i blodet.

IgA antibody isotype - Secreted across epithelial surfaces into the lumen of the gut, intestines, and mammary gland. Iga antistoff isotype - Secreted tvers epithelial surfaces inn i lumen av gut, intestines, og mammary gland.

This is an important antibody as humans can secrete from 5 - 15 grams of IgA antibody per day! Dette er en viktig antistoffer som mennesker kan utsondre 5 - 15 gram Iga antistoff per dag!

IgG antibody isotype - Is an antibody which is transported across the placenta into the bloodstream of the fetus. IgG antistoff isotype - Er en antistoffer som transporteres over placenta i blodet av fetus.

IgG is also able to neutralize toxins and prevent infections by blocking bacterial and viral entry into cells. IgG er også i stand til å nøytralisere giftstoffer og forhindre infeksjoner ved å blokkere bakteriell og viral oppføring i cellene.

IgM antibody isotype - is involved in complement fixation reaction. IgM antistoff isotype - er involvert i utfylle fiksering reaksjon.

IgE antibody isotype - is involved in ALLERGIC reactions. IgE-antistoffer isotype - er involvert i allergiske reaksjoner.

Copyright 2005 - 2007 - AntibodyStation. Copyright 2005 - 2007 - AntibodyStation.